Vi bombanderes av vakre og vellykkede mennesker overalt, hele døgnet. Hvor ofte har vi ikke ønsket å være en av de vakre modellene vi ser i ukeblader, på film, på TV og på nettet? De med perfekt hud, hår spunnet av silke, ben som starter ved halsen og en midje verdig dronning Maud. Jeg må innrømme at jeg ofte drømte og til dels fortsatt drømmer om å være "en av dem". De med et tilsynelatende perfekt liv, perfekt kropp, perfekt hud, perfekt høyde osv.
Skjønnhet kommer innenfra sier de kloke, men førsteinntrykket er jo det ytre, er det ikke? Hva hjelper det å ha den nydeligste indre rosen om ingen finer veien til rosehagen? Vi kvinner bruker utallige timer og alt for mye penger på utseende vårt, vi bekymrer oss og dyrker våre egne komplekser.
Som skjønnhetsblogger så er vel dette innlegget som å kaste stein i glasshus, men vi ønsker vel alle å gjøre det beste ut av det vi har fått tildelt.
Jeg er på mange måter glad jeg ikke er 18 år lenger. Jeg har lært meg at man ikke tjener noe på å bekymre seg over ting man ikke kan gjøre noe med. Jeg har sluttet å ønske meg blå øyne, jeg har sluttet å drømme om at jeg var 175 cm høy, jeg har innsett at jeg aldri kommer til å få naturlige krøller eller perfekt hud.
Jeg er på mange måter forsonet med meg selv og mitt eget speilbilde, og jeg synes det er befriende.
Tro på deg selv, jag ambisjonene dine, ikke de uoppnåelige drømmene!
Jeg håper du har noen minutter å sette av til å se "My beautiful face" om Katie Piper. En vakker, ung jente fra UK med en lysende TV-karriere foran seg. Livet hennes fikk en brå vending da noen kastet en kopp med syre i ansiktet hennes.
Dette setter virkelig ting i perspektiv:
Mitt råd til deg:
Livet er skjørt og uforutsigbart, ikke kast bort tiden på midlertidig skjønnhet. Gjør det beste ut av det du har, og ikke ønsk deg ting du ikke kan få.
"En vakker kvinne behager øyet - en god kvinne behager hjertet. Den første er en juvel - den andre en skatt."
Napoleon I
Ha en perspektivfull tirsdag
Klem fra Linn